Jeg er utrolig god på å fokusere på det negative, men jeg nekter å gjøre det uten å være mer bevisst på at jeg gjør det. JEG ER HVA JEG TENKER, leser jeg ofte, og det er riktig!
Jeg tok affære, og i 2020 gjennomførte jeg mine første mentale kurs med Anniken Binz. Før det hadde jeg gjort mye mental trening innen jobben. Men det er annerledes å være i balanse i jobben min på scenen eller foran et kamera, være i vater og forberedt, og noe langt annet å være i balanse i livet. Brått kommer både granater, kuler og kalde vintre, og da er mentale øvelser esensielt. Å være forberedt på å lide, sørge, fryse, kjenne smerte der ikke smerte bør være så lenge av gangen, gjør meg mer hardfør, så jeg klarer å stå oppreist når helvete fyrer løs. Da er de mentale redskapene, en tankegang, en timeout, være alene, puste inn/ut tre ganger, tenke før man prater, viktige redskaper som kan redde meg fra at mange dager og uker blir mørke som natta, og jeg bare vil dra ned rullgardina og ikke se et menneske. Men jeg vet av erfaring at inn i mørket med rullegardina nede, er ikke et sted man bør være for lenge, det blir litt for fort farlig komfortabelt. Så jeg nekter å ha det farlig komfortabelt, og vet at skal jeg leve livet fullt ut, må jeg være ukomfortabel ofte, slenge meg ut i ting, fly, og la det stå til!
